Jeg kan vel si det med en gang.. Jeg tror ikke vi overleve dette. Ikke nå.. Vi har ikke kranglet eller noe, alt er egentlig helt fint.. Det er bare de mange småtingene som gnager.. Jeg går og legger meg klokka 11 på kvelden, han kommer ikke før i 3-4 tiden på natta, dog han ligger litt med meg og koser når jeg skal sove. Jeg går skole, jobber og prøver så godt jeg kan med å tilfredsstille han på alle mulige vis, vasker klær, vasker gulv og kopper.. Han sitter hjemme, spiller WoW, går ut med søpla, og prøver så godt han kan for å gjøre meg lykkelig..
Så nå sitter jeg her.. i en 45kvm leilighet, som føles så alt for stor ut.. Det er så stille, og jeg prøver å tenke.. "To be, or not to be? That is the question." Jeg sa det til han, "det er bedre at du drar opp til Meråker for en stund, så vi får tenkt om vi vil fortsette dette.. Hvis det skulle skjære seg, så er det bedre at det skjer mens at vi er venner, og ikke i en krangel.. For jeg kjenner at hvis det ikke skjer noe snart, så klikker jeg.."
Vi er fortsatt kjærester, jeg er kjempe glad i han.. Men det ser ikke ut som at dette kommer til å ende bra. Og det vet vi vel begge.....